Futteral

I lunsjen i dag gikk praten om Deichman i Oslo som har lansert noe de kaller mobilsoveposer. Diskusjonen gikk om hvordan en sånn mobilsovik så ut, siden artikkelen vi hadde lest ikke viste bilde. Og da utbrøt en av mine kollegaer indignert: «Mobilsovepose? Det er jo et futteral!»

Artikkelforfatterens mobilfutteral. Uten mobil siden den ble brukt til å ta bildet med

Jeg må stolt innrømme at jeg klarte å holde ut hele resten av lunsjen før jeg prøvde å finne ut av etymologien til futteral.

Futteral er altså noe du har rundt noe annet, et hylster eller etui – og nå også en sovepose. Briller er en typisk ting har i futteraler. Ordet har kommet til oss fra tysk Futteral som har akkurat den samme betydningen. Opprinnelsen til dette ordet ligger i middelalderlatinens (ca 1400) fotrale som betød kapsel eller beholder. Dette latinske fotrale har middelalderlatinen ikke fra klassisk latin, men fra mellomnedertysk (1150-1600) vōder, så et klassisk frem-og-tilbake-lån der.

Vōder har også gitt opphav til det norske ordet fôr. Eller faktisk både fôr og fôr. Fôr, altså mykt materiale på innsiden av noe, er det samme som i den overnevnte betydningen, og den finner vi i norrønt som fóðr. Det samme ordet har også gitt opphav til det engelske fur og fransk furreure, selv om de har vrengt plagget og fått det myke på utsiden på veien.

Det andre ordet fôr – altså maten som vi gir husdyr og noen ganger oss selv – er også beslektet med klesfôret og futteralene, for også dette fôret kommer fra det mellomnedertyske voder, og det er også dette som har gitt oss føde, og vi finner det også i det engelske fodder med samme betydning

Alle disse ordene kommer fra germansk *fōdrá- som betød noe sånt som beskyttelse. Og både fôr og fôr beskytter oss jo. Så også Deichmans mobilfutteraler som skal beskytte tiden vår mot doomskrolling og tiktoktrender.