Skip to content

Isenkram

Ordet: Isenkram er enkelt sagt jernvare.

Isen er det samme som det tyske eisen, som betyr jern.

Kram er et litt mer komplisert ord. Kram er antakelig kommet inn i norsk (svensk og dansk) fra mellomhøytysk kram, som betyr teltdekke eller utspent duk. Og hva er det man dekker med en utspent teltduk? Jo, relativt billige varer på et marked. Dermed har betydningen flyttet seg fra selve dekket til tingen dekker – nemlig krammet. På nederlandsk har de den dag i dag ordet kraam i betydningen en markedsbod. Og i Norge finnes det ennå en del butikker med som kaller seg Krambua.

Ved siden av isemkram har vi også ordet krimskrams i betydningen skrap, juggel, dusinvare. Dette beskriver vel det man kan kjøpe i kramsboder. Og en som selger krams er en kremmer.

Isenkram ser ut til å være et av de ordene folk lurer på hva betyr. I alle fall når jeg titter på søkestatistikken min, så derfor tenkte jeg at de endelig skulle få svar på hva isenkram var. For mitt vedkommende husker jeg ordet av en spesiell grunn. Da min mor og jeg en gang på slutten av nitti-tallet leste Ringenes herre, i norsk språkdrakt, var vi blant annet i Jarnagard. Men da vi mange år seinere så filmene på kino kom de jo til Isengard. Hvorpå min mor utbryter høyt; Åja, selvsagt, Isengard – isenkram- Jarnagard. Det er jo opplagt! Nemlig.

Nerk

Ordet: Nerk er et ord som betyr kraft, styrke, energi; kveik og tiltak.

Språkrådet foreslår i siste utgave av Statsspråk nerk som avløserord for guts. (Riktignok sammen med en del andre, men det lar vi ligge.) Og ja, nerk synes å være et ord som dekker det vi – i alle fall jeg – legger i ordet guts. Men selve ordet nerk – nei, det hadde jeg aldri hørt før, så da var det bare å ty til ordbøkene.

Nerk er å finne i Nynorskordboka og i Nynorsk etymologisk ordbok. Nynorskordboka vet ikke helt hvor nerk kommer fra. Torp i etymologiordboken forsøker å knytte det sammen med nurk i betydningen ”liten, tetvoksen, men noget forknyttet person” og foreslår at det også er i slekt med snerken – ja den på kakaoen – som betyr egentlig sammentrukken

På en side er nerk et dekkende ord for guts, men på den andre siden er jeg usikker. Vil folk forstå hva som menes når man sier nerk? Er det egentlig et godt avløserord?

Dersom ordet nerk brukes i dialekten din, vil jeg jo oppfordre deg til å straks bruke dette strålende ordet. Etymologiordboken sier at ordet finnes, eller fantes i på begynnelsen av 1900-tallet, i Telemark, Setesdal, Raabyggelag (som jeg ikke aner hvor er – på Østlandet et sted?), Ryfylke, Hardanger, Sunnhordland, Sogn og Gudbrandsdalen, samt i variantene nørk i Nordhordland og nurk på Voss.

Men Torps ordbok er trykket i 1919, og ordet ser ut til å være i liten bruk i dag. Da jeg søkte det opp fantes det bare ved et høve i Dag og Tid

Men selv om ordet finnes betyr det ikke nødvendigvis at folk forstår hva det det betyr. Og det er vel det som blir problemet i tilfellet med dette ordet. Hva vil folk forstå dersom jeg sier eller skriver nerk? Kanskje tenker du på NRK som, jeg og andre med meg, spøkefullt omtaler som /nerk/? Og så har vi det nesten likelydende ordet nurk som er et mer utbredt ord. Spørsmålet er dersom jeg meddeler at jeg er full av nerk, vil folk da forstå det som at jeg har sett for mye på fjernsyn? Eller at jeg er omgitt at spebarn? Eller vil det skje det som skjedde da jeg la det ut på statusen min på Tryneboken – noen googlet ordet og fant Urbandictionary.com sin definisjon av nerk; Unpleasant person, derived from the British sitcom of the 1970s «Porridge».

Avløserord – altså norske ord for utenlandske – skal være selvforklarende, de skal være mulig å forstå hva de beskriver, minnepinne er et eksempel på et ord jeg liker godt. Men nerk er ikke selvforklarende for de av oss som ikke har det i dialekten og ordforrådet vårt. På den ene siden ser det ut til å være overlappende i mening, i alle fall om vi skal tro på ordbøkene, siden det eller er få belegg for det som jeg kan finne. Og det er et norsk ord, så da må det jo være bra? Men dersom ingen forstår det er det da bra?

Ordet: ; å kå er et dialektord som betyr å snu, spre eller vende høy. Jeg har vært med på det en gang eller to i mine yngre dager – før traktoreggene gjorde sitt inntog på norske marker.

kommer fra det gammelnorske , som betyr å uroe, men jeg antar ordet kå ikke er spesielt vanlig, og kommer til å være enda mindre i bruk i fremtiden. Med mindre vi begynner med gammeldags slått igjen da.

Hvor: Min mor tekstet meg her om dagen med spørsmålet «Du som har så mange ordbøker, hva betyr å kå?». Min mor satt nemlig og så på Store Studio, hvor ordet hadde dukket opp i forbindelse med en samtale om Scrabble. Og det er jo sannsynlig, kå er et perfekt kryssordord (og Scrabbleord da), av typen «ingen vet helt hva det betyr, men det er nok et ord, for det passer her».

Deretter begynte den samme moren å filosoferen over en fyr som de kalte K’en som hadde vært med under slåtten i hennes barndom – eller var det Kåen han het? Dette er noe vi får finne ut i neste familieferie.

Men jeg kan kå! Jeg har faktisk kådd flere (i alle fall) to somre.

Smittsom ørespyttkjertelbetennelse

Ordet: Ørespyttkjertelbetennelse, eller smittsom ørespyttkjertelbetennelse er vel mer kjent som kusma. Altså den barnesykdommen som gjør at man hovner opp i kjakene (hvorpå din mor får latterkrampe ved synet av deg. Bitter? Jeg?).

Kusma skyldes kusmaviruset som gir betennelse i spyttkjertlene, oftest de som ligger ved ørene – altså ørespyttkjertlene – ergo ørespyttkjertelbetennelse.

Det eneste stedet jeg har sett dette fantastiske ordet er i medisin-, ordontologi- og ernærings-studentene i Bergen sin medisinske nomenklaturlære-eksamen som jeg er så heldig å få lov til å sensurere hver høst. Og det har opptrått alle de årene jeg har sensurert; i oversettelsen fra norsk til latin eller vice versa.

Smittsom ørespyttkjertelbetennelse – parotitis epidemica.

Det ryktes at man i legekretser også omtaler det som parotitt.

Noen av studentene er også ganske hjelpsomme og forteller meg at epidemica kommer fra gresk og betyr «over folket», og det har de helt rett i epi betyr over og demica er adjektivsformen av demos, folk. Og det er samme ordet som vi har i epidemi. Parotitis er sammensatt av de greske ordene for para – ved (siden av) og ous – øre. Endelsen -itis viser at det er en betennelse. Legelatin er praktisk sånn.

Ordet kusma er også ganske morsomt, for det finnes visstnok bare på norsk. På svensk heter kusma påssjuka og på dansk fåresyge. Kusma er i slekt med det nederlandske ordet kossem, som er den ekstra hudfolden noen dyr har under haken (som jeg ikke aner hva er på norsk men som heter dröglapp på svensk og dewlap på engelsk), og er ellers i slekt med germanske ord for dobbelthake. Og som min mor kan fortelle, så får kusmapasienter gjerne en ekstra hake. I Nord-Norge har kusma også blitt kalt kinntaska.

Geoglyff

Ordet: Geoglyff er en tegning eller et design tegnet på bakken, og over viss størrelse. Man kan lage geoglyffer ved å legger steiner i mønstre – som er en positiv geoglyff, eller ved å skrape i overflaten, ta bort vegetasjon og lignende, og lage en negativ geoglyff.

Ordet geoglyff er en sammensetning av to greske ord, nemlig geo- og glyff. Geo- er det samme som vi har i geografi og geologi, og betyr enkelt og greit «jord». Glyff er den samme «glyff» som vi har i hieroglyff. Glyfo betyr «å skrive» eller «å risse inn». Dermed betyr geoglyff «noe som er risset inn i jorden». Hiero- i hieroglyff betyr hellig, så hieroglyffer betyr egentlig «hellig skrift». At det har så har gått over til å bety uleselig skrift, er jeg mer usikker på; kanskje begge deler er like uforståelige?

Ordet geoglyff kom jeg sist over i den nye Indiana Jones-filmen når Indiana snakket om Nazca-linjene, noen av de mest kjente geoglyffene i verden, noe de faktisk er.

Her i Norden har vi også geoglyffer, som vi kaller Trojaborger. Dette er som er steinsatte labyrinter -altså positive geoglyffer – antakelig bronse- eller jernalder. Navnet Trojaborg kommer fra byen Troja, som i følge sagnene skulle være bygget på en svært labyrintisk måte.

De geoglyffene jeg har nevnt hittil er alle gamle, ofte forhistoriske, og det knytter seg utallige myter til dem. Siden man sjelden er i stand til å se de store geoglyffene fra bakkeplan, så er det mange som mener at det er et tegn til gudene, eller vesen fra det ytre rom. Men det finnes også moderne geoglyffer, som Spiral Jetty i Utah, som er en innstallasjon av skulptøren Robert Smithson.

Dersom man strekker litt definisjonen litt kan man også definere kornsirkler som geoglyffer, selv om de ikke er like tidsbestandige som andre geoglyffer, men kornsirkler beveger seg jo mellom det å være myte og kunst – alt etter hvem man spør. Jeg har alltid lurt litt på hva bøndene sier, når de våkner til en nedtråkket åker.

Punkthus

Ordet: Punkthus er en boligblokk hvor heis og trappehus er samlet i husets kjerne (punktet?), og det er leiligheter på alle sidene. På denne måten får huset ingen tydelig fasade, så det er kanskje god sosialistisk byggeskikk? Punkthus er i alle fall en relativt ny arkitektonisk oppfinnelse, antakelig fra 20- eller 30-tallet. Oppfinnelig var de fire-seks etasjer høye, men i dag bygges – selvsagt – enda høyere. I dag bygger man gjerne punkthus i allerede utbygde boligstrøk.

Jeg har ikke funnet ut nøyaktig hvor og når punkthusene ble bygget for første gang, men met er trolig en nord-europeisk oppfinnelse. Ordet finnes på tysk som Punkthaus, på svensk som punkthus. Den engelske tekniske termen «point house» eksisterer, men er lite kjent.

Hvor: Jeg hadde ikke hørt om punkthus før jeg flyttet for noen uker siden, men nå har jeg hørt det mange, mange ganger. Når jeg beskriver hvor jeg bor til noen som er over 50 nikker de og sier: «Å ja, punkthusene, ja!» Når jeg forklarer det til noen under 50 synes «Åja, melkekartongblokkene!» å være et vanligere svar.

Men nå vet dere det. Jeg bor i et punkthus. På eh, den siden som vender mot Løvstakken.

Mondegreen

Ordet: Mondegreen er en misoppfattelse av en tekstfrase som i seg selv skaper en ny -gjerne bedre og morsommere – mening. Det brukes i all hovedsak om feilhørte sangtekster.

For eksempel trodde jeg i mange år at The Beatles prekte naturismens sak, da de Living is easy without clothes. Og jeg er ikke den eneste som har problemer med den teksten. Nettstedet Am I right har lister hvor folk kan komme med mondegreen’er – for eksempel fra Strawberry Fields Forever. The Beatles er for øvrig bandet med flest misoppfattete tekster.

Mondegreen’er finnes på norsk også, Her kommer dine armer små er vel en klassiker, selv om det i de nye utgavene av Norsk Salmebok heter Her kommer, Jesus, dine små. Hvilken hensikt denne revisjonen har, utover å utarme norske barns ordforråd, og bryte opp melodien i sangen, er noe jeg ikke har forstått. Spesielt siden de bare har revidert de første par versene. Dem om det.

Opprinnelse: Ordet mondegreen er skapt av den amerikanske forfatteren Sylvia Wright i en artikkel i 1954, hun beskriver hvordan hun misoppfattet de siste linjene i en ballande fra 1700-tallet;

They hae slain the Earl Amurray, [sic]
And Lady Mondegreen.

Originalen har «And laid him on the green.» i den siste linjen. Wright sier at hun heretter skal kalle dette Mondegreen’er, siden ingen har funnet på et ord for dem.

Grunnen til at jeg har kommet over dette ordet er at den amerikanske ordboken Merriam-Webster inkluderer dette ordet blant de over hundre nyoppføringene i ordboken i år.

En avart av mondegreen’er er når en sangtekst på et språk blir oppfattet som noe helt annet på et annet språk. Wikipedia oppgir det japanske ordet Soramimi for dette fenomenet. Og legger du video (eller i alle fall bevegelige bilder) til disse misoppfattete tekstene på et fremmed språk har du animutation, som for eksempel Hatten är din.

Pensjonatarmer

Ordet: Pensjonatarmer

Betydning: Når du strekker deg over den eller de som sitter ved siden av deg ved bordet, for å ta noe du vil ha har du pensjonatarmer. Det som er høflig i dannet selskap er selvsagt å be pent om at naboen sender deg smøret, eller nå hva det var du ville ha.

Hvor: Dette er et ord vi stadig vekk bruker i familien min. Når hele familien min (alle sju) samles ved store høytider og sånn kommer alltid vi velutstyrt med pensjonatarmer. Jada, det er høfligere å be noen sende laksen, men det er jo mye lettere å strekke seg over sin kusine å hente laksen selv, alle kan jo se at hun er opptatt med å smøre skiven sin.
Pensjonatarmer står faktisk oppført i Norsk ordbok:

( spøkef.) lange armer: takk, jeg rekker smøret selv, jeg har pensjonatarmer

Nordmenn liker jo ikke å trenge seg på andre mennesker ved å be dem sende melken, det er mye bedre å la dem holde på med sitt og strekke ut armen og gripe fatt i smøret selv. I følge ubekreftete rykter (ovenfor omtalte kusine) har man på engelsk uttrykket Norwegian grip eller Norwegian hands som betyr det samme som pensjonatarmer.  Noen som vet noe om dette?

Lisøs og sengehygge

Ordet: Lisøs

Betydning: Lisøs er et svensk ord for det vi på norsk kaller en sengehygge. Sengehygge er, ved siden av den hyggen du måtte ha i sengen, også et lite strikkeplagg som damer i gamle dager kunne ha over skuldrene og armene utenpå nattøyet. Det var ofte strikket eller heklet i lett og fin ull i lyse farger. Sengehygger minner ganske mye om boleroene som man kan kjøpe i butikkene for tiden, som dekker skuldrene og overarmene.

Hvor:Det fine ordet lisøs har jeg har lært hos My, som skriver om språk, svensk og finlandssvensk. Dette ordet er jo et enda rarere ord enn det ganske forståelige norske ordet sengehygge. Lisøs kommer fra det franske ordet liseuse, som betyr leser(inne). Jeg spurte min (noe eldre) franske kollega om hun hadde hørt om liseuses, og det hadde hun absolutt, både hun og hennes mor hadde brukt sengehygger da hun var yngre, når de – som navnet tilsier – leste på sengen.

Sengehyggens storhetstid er for lengst over, kollegaen min antok at det var fordi vi er ikke avhengige av å kle på oss noe varmt når vi er inne, vi kan bare skru opp varmen. Men hun gav med noen lenker med oppskrifter på sengehygge om jeg skulle få lyst til å begynne å strikke meg lisøs eller to. (En liseuse, og en til – på fransk, en sengehygge – på norsk).

Kortevare

Ordet: Kortevare

Betydning: Kortevare er brukes mest i flertall, kortevarer, eller i sammensetningen kortevarehandel, en butikk som selger disse kortevarene. Koretvarer er en fellesbetegnelse for en mengde varer som ikke blir veid eller målt, men selges i stykke- eller dusinvis. Knapper, og annet sytilbehør, er et godt eksempel på kortevarer.  isenkram og galanterivarer som det står i etymolgisk ordbok

Kortevarer har kommet til norsk via det tyske Kurzware. På tysk har de (eller hadde de, siden de tyskerne jeg konfronterte med ordet så dumt på meg) også det motsatte av kortevarer, nemlig Schnittwaren, varer som ble målt og klippet. Men kurz på tysk betyr jo akkuratt det samme som kort på norsk, og hvordan dette blir til noe tellelig, i kontrast tile den utellelige snitt varen er en annen sak. Kort (og kurz) kommer fra latin curtus avklippet eller kort. At varene er korte må da bety at de er allerede avklipte?

Hvor: Jeg ble minnet på ordet kortevare av kollega Ole, som hadde det i forbindelsen koretvareforretning. Kortevareforretninger finnes det den dag i dag, gjerne som en del av en papir- og kortevarehandel eller det jeg pleier å kalle dingsebutikker.