Gadarene – Grisene fra Gadara

Ordet: Gadarenehodestups

Da jeg kom over ordet gadarene /ˌgædəˈriːn/ hos en litt selvhøytidelig blogger (man kjenner jo lusen på gangen), ble jeg litt satt ut fordi ordet sa meg overhodet ingenting, og jeg skjønte heller ingenting av det ut av konteksten. Heldigvis for meg var det et  av den typen ord som gjør meg glad, siden det har sitt opphav i en historie i Bibelen, og jeg får en unnskyldning til å bruke en god stund på The Bible Gateway og jeg kan kose meg med Bibeloversettelser på mange språk og fra mange århundrer.

Ordene gadarene og like gadarene swine i betydningen å kaste seg hodestups utfor noe, gjerne med skjebnesvangert resultat. Det kommer fra nytestamentlig gresk Gadarenos  – innbygger i Gadara (og sikkert derfra via latin) og snek seg inn i engelsk på 1800-tallet, og det finnes blant annet hos Shelley og Kipling.

Og hvorfor gadarene og hva var disse gadarene swine? Jo, det kommer fra Matteus 8.28-33 og historien om Jesus som setter to menn fri fra onde ånder (en historie jeg ikke kan huske fra mine søndagsskoledager). Kort sagt går historien ut på at Jesus er i ute og går i området Gadara der gadarenerne bor, og der treffer han på to menn som er besatte av onde ånder. De to mennene er så voldsomme at ingen kan bruke veien forbi dem, der de har søkt ly blant gravene utenfor byen. Åndene som har besatt de to mennene sier til Jesus at dersom han driver dem ut av mennene, om han ikke kan være så snill å sende dem inn i en griseflokk i nærheten. Jesus gjorde som åndene ba om, og sendte dem inn i grisene, og griseflokken kastet seg straks hodestups utfor en fjellskrent.

Historien er ganske merkelig, vi får aldri vite hvordan det gikk med mennene som hadde vært besatte av demonene. Det vi derimot får vite er at når folket i Gadara får vite hva som har skjedd, ber de Jesus komme seg bort fra området deres. Ikke særlig hyggelig. Betyr det at de verdsatte en grisflokk høyere enn to menneskeliv?

Så nå gjelder det å finne en anledning hvor jeg kan bruke frasen «og så kastet de seg ut i det, som grisene fra Gadara».

 

 

Advertisements

Melisme, melis og melittaposer

I dag er Ordbloggen full av falske etymologier, altså ord som ikke kommer av det jeg tror/synes de burde komme av, men jeg synes det var en sånn fin tankerekke at jeg måtte dele den. Og det hele begynte med ordet melisme.

Melisme: melodisk utsmykning, å synge mange toner på én stavelse

På allehelgenssøndag fremførte Collegium musicum Bachs h-mollmesse (selv om den går mer i dur enn moll), og jeg var selvsagt og hørte på. Jeg hadde kjøpt billettene av en kollega, og hadde selvsagt spurt ham på forhånd om hva han synes om syngingen. Det vanskeligste var melismene, sa han. Og en melisme er da altså når man synger mange toner, men holder den samme vokalen; a-a-a-a-a-a-amen! Dette var populært i barokken, og det er også populært i popmusikken i dag. Whitney Huston bruker mye melismernår hun synger, for eksampel på I will always love you, hvor det vel kan sies å være vokalonani mer enn melismer.

Mens jeg satt der i Korskirken og hørte på Bachs eminente melismer satt jeg og funderte på hvor ordet melisme kommer fra. Egentlig kommer ordet fra en variant av det greske ordet melos – melisma , sang, melodi.

Men det var ikke det jeg (husker jeg) lærte da jeg gikk på skolen, der lærte vi nemlig at melisme het melisme fordi det var så søtt, akkurat som melis.

Men hvor kommer ordet melis fra? Egentlig heter melis flormelis, eller for å være helt nøyaktig flourmelis, etter hvordan det var malt, nemlig på en flo(u)rmølle, en mølle som maler meget fint. På engelsk har de jo ordet flour for mel – og det er samme ordet som i flormelis. Flo(u)r er også beslektet med flower/fleur blomst i betydningen det beste eller det fineste. På engelsk kan man jo skille mellom flour og meal – finmalt og grovmalt mel.

Melisen derimot, hvor kommer det ordet fra? Min tanke, der jeg satt og hørte på de søte melismene i kirken var om det var i slekt med det som på gresk heter meli – honning. Og honning kommer fra søte små dyr som heter melissa – bier. Det hørtes jo fint ut. Honning er søtt og melis er søtt. Men den gang ei. Melis kommer fra fransk sucre mélis som betyr sukker fra Malta, eller Melita som øyen het på latin. Hvor og når T blir til S er jeg litt usikker på, men eksempel på at T blir til S eller omvendt finnes. Blant annet på gresk. For å ta et ikke tilfeldig ord vi nettopp har snakket om – melissa – bie som det het(er) på gresk het melitta, med dobbel t, på attisk gresk – altså den dialekten av gresk de snakket på Attika hvor Athen ligger sånn omtrent 400 f.Kr. Og det kom egentlig fra hettitisk hvor det het melita, så her spretter s og t frem og tilbake

Og dette melitta har noen ganger undret meg. Hva er sammenhengen mellom bier og melittaposer, altså de der posene man putter kaffen i når man lager kaffe på kaffetrakteren. Kaffe er jo ikke spesielt søtt, så der var det ingen sammenheng. Eller er det fordi biene samler honning i type pose som melittaposene likner på? Nei, ikke det heller. Melittaposene er nemlig oppkalt etter hun som oppfant dem; Melitta Bentz! Jeg må innrømme at jeg ikke har hørt varianten Melitta som et navn før dette, men Melissa er et populært navn i USA, og et søtt navn er det jo også.

Så, endelig har jeg lært hvorfor det heter melittaposer, og at det ikke er i slekt med verken melis eller melismer.