Kimsing og ravasje på Paradise Hotel

Her om dagen leste jeg om en ung dame som ikke fikk en jobb hun hadde søkt på fordi hun hadde tvitret at hun så på Paradise Hotel. Så jeg får håpe at sjefen min ikke leser dette, fordi jeg har også sett på Paradise Hotel. Om i likhet med Sylfest Lomheim, så gjør jeg det selvsagt mest for språkets skyld, og rare språklige formuleringer kommer i fleng, som Hun er litt jordnær lissom, mens jeg er mer sånn -down to earth har allerede gått seiersgang på facebook. Men ikke nok med det, jeg har en gang lært et nytt ord fra deltakerne på hotellet, og det skal man ikke kimse av.

Apropos, kimse betyr egentlig å kaste med nakken. Det er er beslektet med keiv (som i keivhendt), keitet og kink (sånn som du får i nakken og du må gå rundt keivhodet i en dag eller to), og kommer fra et germansk rot *ki.

Men tilbake til hva Paradise Hotel har lært med, nemlig ordet ravasje. Jeg må innrømme at det kommer fra den danske utgaven som ble sendt for en stund siden, men det er jo litt flaut å se programmet, så.. Men uansett, Paradise Hotel Danmark kom over skjermen og en blond pike fortalte at hun håpte å skape litt ravasje blant deltakerne. Litt hvavasje? Jeg skammet meg litt over å måtte ty til ordbøkene over språket til et menneske som var med i Paradise Hotel. Ja, jeg er en snobb. Ordet fins i Norsk riksmålsordbok, men det ser ut som det er lite brukt i norsk, både på nettet og i avisene. I dansk ser det ut som det er et marginalt mer brukt ord. Opprinnelig er ordet fransk; ravageødeleggelse, herjing.

At noen ønsker å skape rabalder på Paradise Hotell er vel ingen overraskelse, etter nøye studier av programmet (opptil flere minutter, hvorav 80% var fylt av ubehag og følelse av å være pinlig berørt på andres vegne), men hvilke offer gjør man ikke for uventete perler av lærdom?

Advertisements

Lisøs og sengehygge

Ordet: Lisøs

Betydning: Lisøs er et svensk ord for det vi på norsk kaller en sengehygge. Sengehygge er, ved siden av den hyggen du måtte ha i sengen, også et lite strikkeplagg som damer i gamle dager kunne ha over skuldrene og armene utenpå nattøyet. Det var ofte strikket eller heklet i lett og fin ull i lyse farger. Sengehygger minner ganske mye om boleroene som man kan kjøpe i butikkene for tiden, som dekker skuldrene og overarmene.

Hvor:Det fine ordet lisøs har jeg har lært hos My, som skriver om språk, svensk og finlandssvensk. Dette ordet er jo et enda rarere ord enn det ganske forståelige norske ordet sengehygge. Lisøs kommer fra det franske ordet liseuse, som betyr leser(inne). Jeg spurte min (noe eldre) franske kollega om hun hadde hørt om liseuses, og det hadde hun absolutt, både hun og hennes mor hadde brukt sengehygger da hun var yngre, når de – som navnet tilsier – leste på sengen.

Sengehyggens storhetstid er for lengst over, kollegaen min antok at det var fordi vi er ikke avhengige av å kle på oss noe varmt når vi er inne, vi kan bare skru opp varmen. Men hun gav med noen lenker med oppskrifter på sengehygge om jeg skulle få lyst til å begynne å strikke meg lisøs eller to. (En liseuse, og en til – på fransk, en sengehygge – på norsk).

Marketenter, marsjandiser

Ordene: I dag er det to for prisen av ett ord her på Ordbloggen, nemlig marsjandiser og marketenter/marktenterske

Betydning: Både marsjandiser og marktenter betyr egentlig en som driver handel, men hva de handler med er forskjellig:
Marsjandisere handlet med brukte ting, især klær og møbler.

Marketentere solgte mat- og drikkevarer, tobakk og andre ting til soldatene. Dette var ting som ikke inngikk i soldatenes forpleining. Marktenterene fulgte også soldatene i felten, og utsalgsstedet hans/hennes ble kalt et marktenteri. Marketenter ble også brukt i Kristiania i første del av 1800-tellet om en person med borgerskap som vertshusholder.

Grunnen til at det er to for ett, er at begge disse ordene har samme opphav, men har kommet til oss gjennom to ulike språk. Marsjandiser kommer fra det franske marchandise handelsvare, som er avledet av marchand kjøpmann.
Marketenter kommer – via tysk – fra det italienske ordet for handlende, nemlig mercatante.
Begge disse kommer fra det latinske mercari, handle, som også finens i ord som marked og merkantil.

Hvor: Marketenterske oppdaget jeg første gang i Donald Duck-gjenfortellingen av Tolstoljs Krig og fred, hvor Dolly opptrer som marketenterske. Gjenfortellingen finnes i en av Donaldpocketene, men jeg husker ikke hvilken.
Marsjandiser traff jeg først på nylig, mens jeg leste om jødenes vilkår i København på Holbergs tid, og hvor de ofte var nettopp – marsjandisere.

Jeg synes det er morsomt når to ord som har samme opphav kommer inn i språket og betyr nesten, men ikke helt, det samme. Begge har noe med handel å gjøre, men ulik type handel. Og da er det jo artig å trekke forhastete slutninger som at franskmenn handler med gamle møbler, mens italienerne selger mat (og sprit) til soldatene. Hva det nå måtte si om italienere og franskmenn.

Persiflere

Ordet: Persiflere

Betydning: Å persiflere betyr å gjøre narr av eller å spotte på en elegant og vittig måte. Avledningen persiflasje betyr (elegant) spott eller latterliggjøring, gjerne forkledd som ros. Ordet kommer fra det franske persifler. Ordet er ikke i særlig bruk i norsk, men finnes i Norsk Riksmålsordbok, og varianten persiflasje (fra fransk persiflage) er belagt i Tidens Tegn fra 1931.

Hvor:Facebook av alle steder. Liv føler trangen til å persiflere, skrev min venninne Liv tidligere i dag. Hun hadde hørt ordet på Operas mandagskviss.

Egayere

Ordet: egayere er det første ordet jeg presenterer.

Hvor: Ordet har jeg funnet hos Ludvig Holberg: [man maa] egayere Materien for at opvække Læserens Attention.

Betydning: Ordet kommer fra fransk egayer, som betyr å muntre noen opp, og også muntre opp en samtale, som er den sammenhengen Holberg bruker det i, nemlig å sprite opp en historisk fremstilling for å holde på leserens oppmerksomhet. I Holbergs tekst opptrer ordet i fordansket form.

Egayere kommer fra det gammelfranske gai, som betyr munter og lystig. I dag forbinder mange ordet mer med homosekualitet enn munterhet, siden ordet den engelske versjonen av ordet – gay – har fått betydningen homoseksuell, og finnes i ulike forbindelser med dette. På norsk er vel Gay pride ett av de vanligste. Hvordan ordet kommet til å bety dette er en lang historie, men at gai har siden 1700-tallet hatt visse seksuelle konnotasjoner, og derfra har betydningen blitt utvidet til å bety en som ikke er hindret av en konvensjonell, heteroseksuell selvsagt, livvstil.

Jeg liker dette ordet. Kanskje fordi en av mine favorittsanger inneholder linjen I feel pretty and witty and gay! Eller fordi jeg her kan se en veldig stor betydningsendring over kort tid i et ord.