Sjibbolet: eller hvordan å uttale Landås riktig.

Ordet: Sjibbolet (norsk), shibboleth (engelsk), kjennetegn, passord

Den siste uken har det vært sykkel-VM i Bergen hvor løypen har gått opp den tidligere helt ukjente «Laksebakken». Til vanlig heter «Laksebakken» Landåslien, til den går over til å hete Sollien, og ligger, ikke på Laksevåg som man kanskje kunne vente, men på Landås.

Og Landås, hvordan sier du egentlig det? I Bergen og omegn er det vanlig å si /landås/ med en uttalt d, men en del av østlendingene som har kommentert sykkel-vm er ikke klar over dette, og uttaler det slik som man ville uttalt det om man fulgte vanlige uttaleregler, som /lannås/, uten uttalt -d-. Til deres forsvar skal det sies at nesten alle andre ord med -land- uttales som /lann/. Det eneste jeg kommer på nå som ikke gjør det er Lindås, som jeg også uttaler med en uttalt d.*

Men i stedet for å la meg irritere av disse østlenningenes (sic!) manglende kompetanse på uttalelse av bergenske stedsnavn, så har jeg gledet meg over at dette er et godt eksempel på et norsk sjibbolet.

Sjibbolet slik det brukes i dag kommer fra en historie fra Dommernes bok (12.6-7) i Det gamle testamentet: Gileadittene og efraimittene sloss, og gileadittene stengte vadestedene over Jordan for efraimittene. Hver gang det kom noen og ville over vadestedet, sa gileadittene «si sjibbolet!», men efraimittene kunne ikke si det, de sa /sibbolet/ i stedet, så da drepte de vedkommende. I følge historien døde 42 000 efraimitter under dette slaget. (Bibelen! Alltid oppbyggelig!)

Så slik som ordet brukes nå, bruker vi det når et ord, en frase eller en skikk kan skille en folkegruppe eller et sosialt lag fra hverandre – slik som vi skiller bergensere fra ikke-bergensere gjennom uttalen av «Landås». Wikipedia har en oversikt over anledninger hvor slike sjibboleter har blitt brukt for å skille en gruppe fra en annen, ofte i krigssammenheng.

Så den dagen Bergen endelig løsriver seg fra Østlandet, vet jeg hva vårt sjibbolet skal være.

* I tillegg sier jeg, og en stadig minskende gruppe bergensere /mender/ og / tender/ for «menn» og «tenner», men nå har folk begynt å le av meg når jeg sier det, så jeg mistenker det er på vei ut.

Advertisements

Gadarene – Grisene fra Gadara

Ordet: Gadarenehodestups

Da jeg kom over ordet gadarene /ˌgædəˈriːn/ hos en litt selvhøytidelig blogger (man kjenner jo lusen på gangen), ble jeg litt satt ut fordi ordet sa meg overhodet ingenting, og jeg skjønte heller ingenting av det ut av konteksten. Heldigvis for meg var det et  av den typen ord som gjør meg glad, siden det har sitt opphav i en historie i Bibelen, og jeg får en unnskyldning til å bruke en god stund på The Bible Gateway og jeg kan kose meg med Bibeloversettelser på mange språk og fra mange århundrer.

Ordene gadarene og like gadarene swine i betydningen å kaste seg hodestups utfor noe, gjerne med skjebnesvangert resultat. Det kommer fra nytestamentlig gresk Gadarenos  – innbygger i Gadara (og sikkert derfra via latin) og snek seg inn i engelsk på 1800-tallet, og det finnes blant annet hos Shelley og Kipling.

Og hvorfor gadarene og hva var disse gadarene swine? Jo, det kommer fra Matteus 8.28-33 og historien om Jesus som setter to menn fri fra onde ånder (en historie jeg ikke kan huske fra mine søndagsskoledager). Kort sagt går historien ut på at Jesus er i ute og går i området Gadara der gadarenerne bor, og der treffer han på to menn som er besatte av onde ånder. De to mennene er så voldsomme at ingen kan bruke veien forbi dem, der de har søkt ly blant gravene utenfor byen. Åndene som har besatt de to mennene sier til Jesus at dersom han driver dem ut av mennene, om han ikke kan være så snill å sende dem inn i en griseflokk i nærheten. Jesus gjorde som åndene ba om, og sendte dem inn i grisene, og griseflokken kastet seg straks hodestups utfor en fjellskrent.

Historien er ganske merkelig, vi får aldri vite hvordan det gikk med mennene som hadde vært besatte av demonene. Det vi derimot får vite er at når folket i Gadara får vite hva som har skjedd, ber de Jesus komme seg bort fra området deres. Ikke særlig hyggelig. Betyr det at de verdsatte en grisflokk høyere enn to menneskeliv?

Så nå gjelder det å finne en anledning hvor jeg kan bruke frasen «og så kastet de seg ut i det, som grisene fra Gadara».

 

 

Pjekkert og jakke. Og pea-coat.

pjekkert pea coatDet er vinter og på tide å finne frem pjekkerten. En pjekkert er en kort, dobbeltknappet ulljakke med brede slag og vertikale stikklommer, alstå uten knapper eller glidelås. I utgangspunktet var den en jakke laget for marinen og hadde gjerne knapper med ankere på, men de fleste pjekkerter – min egen inkludert – er vanlige butikkjakker. I Norge kaller vi gjerne også pjekkert for losjakke (noen diskuterer om losjakker er kortere enn pjekkerter, jeg mener det).

Pjekkert er et fint ord, og kommer fra det nedertyske piejäcker (også funnet i varianter som pijjekker, pijjecker, pijjjakker og forskjellige sammensetninger av disse). Den første delen pie (pij, pee) beskriver tøyet jakken var laget av: et tykt grovt ullstoff. Pij skal visstnok også bli brukt om tøyet i munkehabitten.

Jakker(t)/jäcker/jekker (og ymse andre variasjoner) er selvsagt det samme som jakke. Jakke kommer fra fransk jacquet som er en diminutivsform for jaque. Ingen vet helt hvor det franske ordet kommer fra, noen har foreslått at det kommer fra navnet Jacques, fordi bøndene (jacquesene) bar denne typen klær, i motsetning til frakker Sannhetsgehalten i dette er jeg dog ganske så usikker på. Men til oss har det i alle fall blitt til jakke.

På engelsk heter pjekkert pea-coat. Fantasifulle mennesker har ment at det heter pea-coat fordi de som brukte dem – sjømenn altså – brukte dem når de var ute og seilte i pea-soup conditions, altså tåke tjukk som ertesuppe. Godt påfunn, men feil. Pjekkerten blir også kalt pilot jacket. Piloten det er snakk om er altså styrmannen på båten. På svensk heter det skapparskavaj, og vi har som sagt losjakke som et alternativt ord på norsk.

Blakey og skobesparere

Ordet: Blakey eller skobesparer som det heter på norsk.

Skobesparere var en slags metallknotter som man satte under lærsålene på sko for å spare sålen for slitasje. De gamle lærsålene var ikke så slitesterke som de moderne, og sko var dyrt. Jeg antar at skobesparerne hadde sine ulemper også; klumper av jern under skoen gjør det nok vanskeligere å holde både varmen og balansen på vinterføre, for ikke å snakke om at de gjør det umulig å liste seg! I Norge produserte Mustad skobesparere. (Og på Wikipedia lærer jeg at de nå er verdens største produsent av fiskekroker, man lærer noe nytt hver dag.)

mustad skobesparere

Det nye ordet jeg lærte her om dagen var Blakey – som er et av de engelske ordene for skobesparer. Ordet dukket opp i den BBC-serien Life on Mars. Life on Mars handler om en politimann fra 2006 som plutselig befinner seg i 1973, og i en av episodene dukker det plutselig opp en Blakey. Med stor B.

Blakey er egentlig navnet på bedriften som laget skobesparene, og så ble det etterhvert betegnelsen på tingen de laget. Dette er ikke helt uvanlig i engelsk, hoover (støvsuge), jacuzzi (boblebad), xerox (kopiere) og kleenex (papirlommetørkle) er andre eksempel som har fått navn etter produsenten eller oppfinneren. Vi sier at de er eponym – de har fått navn av en annen ting, i dette tilfellet bedrift. Eponym kommer fra gresk epi- betyr på eller over (som i epidemi) og -onym navn (som i deonym)

Skobesparere må ha vært populært på De britiske øyer, for ved siden av Blakey så har britene flere ord for skobesparer, for eksempel sparable eller seg fra «segment», eller du kan kalle det en brad, som antakelig er det samme som det norske ordet brodd, sånne som vi også kan har under skoene – men da helst med piggene ned.

Mondegreen

Ordet: Mondegreen er en misoppfattelse av en tekstfrase som i seg selv skaper en ny -gjerne bedre og morsommere – mening. Det brukes i all hovedsak om feilhørte sangtekster.

For eksempel trodde jeg i mange år at The Beatles prekte naturismens sak, da de Living is easy without clothes. Og jeg er ikke den eneste som har problemer med den teksten. Nettstedet Am I right har lister hvor folk kan komme med mondegreen’er – for eksempel fra Strawberry Fields Forever. The Beatles er for øvrig bandet med flest misoppfattete tekster.

Mondegreen’er finnes på norsk også, Her kommer dine armer små er vel en klassiker, selv om det i de nye utgavene av Norsk Salmebok heter Her kommer, Jesus, dine små. Hvilken hensikt denne revisjonen har, utover å utarme norske barns ordforråd, og bryte opp melodien i sangen, er noe jeg ikke har forstått. Spesielt siden de bare har revidert de første par versene. Dem om det.

Opprinnelse: Ordet mondegreen er skapt av den amerikanske forfatteren Sylvia Wright i en artikkel i 1954, hun beskriver hvordan hun misoppfattet de siste linjene i en ballande fra 1700-tallet;

They hae slain the Earl Amurray, [sic]
And Lady Mondegreen.

Originalen har «And laid him on the green.» i den siste linjen. Wright sier at hun heretter skal kalle dette Mondegreen’er, siden ingen har funnet på et ord for dem.

Grunnen til at jeg har kommet over dette ordet er at den amerikanske ordboken Merriam-Webster inkluderer dette ordet blant de over hundre nyoppføringene i ordboken i år.

En avart av mondegreen’er er når en sangtekst på et språk blir oppfattet som noe helt annet på et annet språk. Wikipedia oppgir det japanske ordet Soramimi for dette fenomenet. Og legger du video (eller i alle fall bevegelige bilder) til disse misoppfattete tekstene på et fremmed språk har du animutation, som for eksempel Hatten är din.

Demonym

Ordet: Demonym

Betydning: Demonym betyr navn på folk som bor på et sted. For eksempel nordmann og bergenser
Demonym er sammesatt av to greske ord; demos – folk, et ord også finner i demokrati. Den andre delen er -onym. Dette kommer fra det greske suffikset -ωνυμος (-ōnymos), som er avledet av ονομα (onoma) «navn» som også er beslektet med vårt ord «navn» Dette suffikset finner vi også igjen i ord mer kjente ord som anonym og synonym. Setter vi dem sammen får vi folkenavn eller navn på folk. Demonym brukes når man navngir folket på et sted, «nordmenn» for eksempel.

Demonym skal være konstruert av ordbokredaktøren Paul Dickson. og jeg synes det er et ganske praktisk ord. På norsk heter det innbyggernavn, noe som også brukes av Språkrådet.

Hvor: De bruker ordet demonym ganske gjennomført i den engelske utgaven av wikipedia.org, og det er der jeg kom over ordet for første gang, i artikkelen om republikken Moldova for å være nøyaktig (som forøvrig har verdens kuleste motto: Vårt språk, vår skatt.)