Kimsing og ravasje på Paradise Hotel

Her om dagen leste jeg om en ung dame som ikke fikk en jobb hun hadde søkt på fordi hun hadde tvitret at hun så på Paradise Hotel. Så jeg får håpe at sjefen min ikke leser dette, fordi jeg har også sett på Paradise Hotel. Om i likhet med Sylfest Lomheim, så gjør jeg det selvsagt mest for språkets skyld, og rare språklige formuleringer kommer i fleng, som Hun er litt jordnær lissom, mens jeg er mer sånn -down to earth har allerede gått seiersgang på facebook. Men ikke nok med det, jeg har en gang lært et nytt ord fra deltakerne på hotellet, og det skal man ikke kimse av.

Apropos, kimse betyr egentlig å kaste med nakken. Det er er beslektet med keiv (som i keivhendt), keitet og kink (sånn som du får i nakken og du må gå rundt keivhodet i en dag eller to), og kommer fra et germansk rot *ki.

Men tilbake til hva Paradise Hotel har lært med, nemlig ordet ravasje. Jeg må innrømme at det kommer fra den danske utgaven som ble sendt for en stund siden, men det er jo litt flaut å se programmet, så.. Men uansett, Paradise Hotel Danmark kom over skjermen og en blond pike fortalte at hun håpte å skape litt ravasje blant deltakerne. Litt hvavasje? Jeg skammet meg litt over å måtte ty til ordbøkene over språket til et menneske som var med i Paradise Hotel. Ja, jeg er en snobb. Ordet fins i Norsk riksmålsordbok, men det ser ut som det er lite brukt i norsk, både på nettet og i avisene. I dansk ser det ut som det er et marginalt mer brukt ord. Opprinnelig er ordet fransk; ravageødeleggelse, herjing.

At noen ønsker å skape rabalder på Paradise Hotell er vel ingen overraskelse, etter nøye studier av programmet (opptil flere minutter, hvorav 80% var fylt av ubehag og følelse av å være pinlig berørt på andres vegne), men hvilke offer gjør man ikke for uventete perler av lærdom?

Advertisements

Skrø

Ordet: Skrø Å skrø betyr å harke eller hoste med eller opp slim, som substantiv kan det også være selve det opphostete slimet.

De aller fleste av de nye – eller gamle – ordene jeg finner, finner jeg helt tilfeldig mens jeg leiter etter noe annet. Så også med ordet skrø. Jeg syntes det var et praktisk ord, men da jeg prøvde å lansere det i vanlig dagligtale blant mine venner og kollegaer var det mange som sa ”æsj, så ekkelt”. Men jeg holder på at det er praktisk. Tørrhoste er jo et ord som allerede er i allmenn bruk, men hva er det motsatte? Våthoste? Nei, skrø! Og det er jo praktisk når man skal forklare legen sin hvordan man lå og hostet skrødde hele natten.

Ordet finnes både som verb – å skrø, skrør, skrødde, har skrødd
Og som substantiv: en skrø

Skrø er et dialektbasert ord og finnes i ulike varianter som å skry(d)a eller skrø(d)a (jeg er litt usikker på om den d-en faktisk blir uttalt, eller om den bare er en av de reint dekorative d-ene vi har på norsk).

Antakelig kommer ordet fra skrona eller skrøne (alt etter hvilken dialekt man snakker), fra en germansk opphavsord nemlig *skru – som betyr å gi en hes lyd, fra *skru har vi osgå fått ordet skråle. (Den lille stjernen ved *skru forteller oss at ordet ikke finnes nedskrevet noen steder, men etymologer tror at det må ha eksistert).

Men jeg har fått hostesaft, så jeg skrør ikke.

Ordet: ; å kå er et dialektord som betyr å snu, spre eller vende høy. Jeg har vært med på det en gang eller to i mine yngre dager – før traktoreggene gjorde sitt inntog på norske marker.

kommer fra det gammelnorske , som betyr å uroe, men jeg antar ordet kå ikke er spesielt vanlig, og kommer til å være enda mindre i bruk i fremtiden. Med mindre vi begynner med gammeldags slått igjen da.

Hvor: Min mor tekstet meg her om dagen med spørsmålet «Du som har så mange ordbøker, hva betyr å kå?». Min mor satt nemlig og så på Store Studio, hvor ordet hadde dukket opp i forbindelse med en samtale om Scrabble. Og det er jo sannsynlig, kå er et perfekt kryssordord (og Scrabbleord da), av typen «ingen vet helt hva det betyr, men det er nok et ord, for det passer her».

Deretter begynte den samme moren å filosoferen over en fyr som de kalte K’en som hadde vært med under slåtten i hennes barndom – eller var det Kåen han het? Dette er noe vi får finne ut i neste familieferie.

Men jeg kan kå! Jeg har faktisk kådd flere (i alle fall) to somre.

Persiflere

Ordet: Persiflere

Betydning: Å persiflere betyr å gjøre narr av eller å spotte på en elegant og vittig måte. Avledningen persiflasje betyr (elegant) spott eller latterliggjøring, gjerne forkledd som ros. Ordet kommer fra det franske persifler. Ordet er ikke i særlig bruk i norsk, men finnes i Norsk Riksmålsordbok, og varianten persiflasje (fra fransk persiflage) er belagt i Tidens Tegn fra 1931.

Hvor:Facebook av alle steder. Liv føler trangen til å persiflere, skrev min venninne Liv tidligere i dag. Hun hadde hørt ordet på Operas mandagskviss.

Egayere

Ordet: egayere er det første ordet jeg presenterer.

Hvor: Ordet har jeg funnet hos Ludvig Holberg: [man maa] egayere Materien for at opvække Læserens Attention.

Betydning: Ordet kommer fra fransk egayer, som betyr å muntre noen opp, og også muntre opp en samtale, som er den sammenhengen Holberg bruker det i, nemlig å sprite opp en historisk fremstilling for å holde på leserens oppmerksomhet. I Holbergs tekst opptrer ordet i fordansket form.

Egayere kommer fra det gammelfranske gai, som betyr munter og lystig. I dag forbinder mange ordet mer med homosekualitet enn munterhet, siden ordet den engelske versjonen av ordet – gay – har fått betydningen homoseksuell, og finnes i ulike forbindelser med dette. På norsk er vel Gay pride ett av de vanligste. Hvordan ordet kommet til å bety dette er en lang historie, men at gai har siden 1700-tallet hatt visse seksuelle konnotasjoner, og derfra har betydningen blitt utvidet til å bety en som ikke er hindret av en konvensjonell, heteroseksuell selvsagt, livvstil.

Jeg liker dette ordet. Kanskje fordi en av mine favorittsanger inneholder linjen I feel pretty and witty and gay! Eller fordi jeg her kan se en veldig stor betydningsendring over kort tid i et ord.