Sjibbolet: eller hvordan å uttale Landås riktig.

Ordet: Sjibbolet (norsk), shibboleth (engelsk), kjennetegn, passord

Den siste uken har det vært sykkel-VM i Bergen hvor løypen har gått opp den tidligere helt ukjente «Laksebakken». Til vanlig heter «Laksebakken» Landåslien, til den går over til å hete Sollien, og ligger, ikke på Laksevåg som man kanskje kunne vente, men på Landås.

Og Landås, hvordan sier du egentlig det? I Bergen og omegn er det vanlig å si /landås/ med en uttalt d, men en del av østlendingene som har kommentert sykkel-vm er ikke klar over dette, og uttaler det slik som man ville uttalt det om man fulgte vanlige uttaleregler, som /lannås/, uten uttalt -d-. Til deres forsvar skal det sies at nesten alle andre ord med -land- uttales som /lann/. Det eneste jeg kommer på nå som ikke gjør det er Lindås, som jeg også uttaler med en uttalt d.*

Men i stedet for å la meg irritere av disse østlenningenes (sic!) manglende kompetanse på uttalelse av bergenske stedsnavn, så har jeg gledet meg over at dette er et godt eksempel på et norsk sjibbolet.

Sjibbolet slik det brukes i dag kommer fra en historie fra Dommernes bok (12.6-7) i Det gamle testamentet: Gileadittene og efraimittene sloss, og gileadittene stengte vadestedene over Jordan for efraimittene. Hver gang det kom noen og ville over vadestedet, sa gileadittene «si sjibbolet!», men efraimittene kunne ikke si det, de sa /sibbolet/ i stedet, så da drepte de vedkommende. I følge historien døde 42 000 efraimitter under dette slaget. (Bibelen! Alltid oppbyggelig!)

Så slik som ordet brukes nå, bruker vi det når et ord, en frase eller en skikk kan skille en folkegruppe eller et sosialt lag fra hverandre – slik som vi skiller bergensere fra ikke-bergensere gjennom uttalen av «Landås». Wikipedia har en oversikt over anledninger hvor slike sjibboleter har blitt brukt for å skille en gruppe fra en annen, ofte i krigssammenheng.

Så den dagen Bergen endelig løsriver seg fra Østlandet, vet jeg hva vårt sjibbolet skal være.

* I tillegg sier jeg, og en stadig minskende gruppe bergensere /mender/ og / tender/ for «menn» og «tenner», men nå har folk begynt å le av meg når jeg sier det, så jeg mistenker det er på vei ut.

Advertisements

Ordet: ; å kå er et dialektord som betyr å snu, spre eller vende høy. Jeg har vært med på det en gang eller to i mine yngre dager – før traktoreggene gjorde sitt inntog på norske marker.

kommer fra det gammelnorske , som betyr å uroe, men jeg antar ordet kå ikke er spesielt vanlig, og kommer til å være enda mindre i bruk i fremtiden. Med mindre vi begynner med gammeldags slått igjen da.

Hvor: Min mor tekstet meg her om dagen med spørsmålet «Du som har så mange ordbøker, hva betyr å kå?». Min mor satt nemlig og så på Store Studio, hvor ordet hadde dukket opp i forbindelse med en samtale om Scrabble. Og det er jo sannsynlig, kå er et perfekt kryssordord (og Scrabbleord da), av typen «ingen vet helt hva det betyr, men det er nok et ord, for det passer her».

Deretter begynte den samme moren å filosoferen over en fyr som de kalte K’en som hadde vært med under slåtten i hennes barndom – eller var det Kåen han het? Dette er noe vi får finne ut i neste familieferie.

Men jeg kan kå! Jeg har faktisk kådd flere (i alle fall) to somre.