Ansiennietet
Her om dagen satt jeg og skrev epost til mine håndlangere (altså kollokvieveilederne på norskkurset), og skulle skille mellom hvem av dem som hadde arbeidet for meg lengst – altså den som hadde lengst annsen anssenn annsenn annnnsssssnnnnitet … Og for første gang på ganske lenge var jeg i villrede om hvordan man egentlig staver det derre ordet som betyr tiden man har vært ansatt i en stilling eller embete.
Så til ordbøkene: Enkel eller dobbel n?, hvor mange s-er? og hva gjør den i-en der?
For ordens skyld det staves ansiennitet – og jeg vet at jeg ikke uttaler den i-en – gjør du?
Det hele ble mye klarere da jeg så den danske stavemåten, nemlig anciennitet – her kunne jeg tydeligere se det franske ancien – “gammel” – som ordet er avledet av. Mens de på dansk har beholdt den opprinnelige c-en, slik de pleier, har den blitt byttet ut med en s-på norsk. Det er ikke så ofte foretrekker dansk stavemåte, men i dette tilfellet kunne jeg nesten like det.
