Smittsom ørespyttkjertelbetennelse

Ordet: Ørespyttkjertelbetennelse, eller smittsom ørespyttkjertelbetennelse er vel mer kjent som kusma. Altså den barnesykdommen som gjør at man hovner opp i kjakene (hvorpå din mor får latterkrampe ved synet av deg. Bitter? Jeg?).

Kusma skyldes kusmaviruset som gir betennelse i spyttkjertlene, oftest de som ligger ved ørene – altså ørespyttkjertlene – ergo ørespyttkjertelbetennelse.

Det eneste stedet jeg har sett dette fantastiske ordet er i medisin-, ordontologi- og ernærings-studentene i Bergen sin medisinske nomenklaturlære-eksamen som jeg er så heldig å få lov til å sensurere hver høst. Og det har opptrått alle de årene jeg har sensurert; i oversettelsen fra norsk til latin eller vice versa.

Smittsom ørespyttkjertelbetennelse – parotitis epidemica.

Det ryktes at man i legekretser også omtaler det som parotitt.

Noen av studentene er også ganske hjelpsomme og forteller meg at epidemica kommer fra gresk og betyr “over folket”, og det har de helt rett i epi betyr over og demica er adjektivsformen av demos, folk. Og det er samme ordet som vi har i epidemi. Parotitis er sammensatt av de greske ordene for para – ved (siden av) og ous – øre. Endelsen -itis viser at det er en betennelse. Legelatin er praktisk sånn.

Ordet kusma er også ganske morsomt, for det finnes visstnok bare på norsk. På svensk heter kusma påssjuka og på dansk fåresyge. Kusma er i slekt med det nederlandske ordet kossem, som er den ekstra hudfolden noen dyr har under haken (som jeg ikke aner hva er på norsk men som heter dröglapp på svensk og dewlap på engelsk), og er ellers i slekt med germanske ord for dobbelthake. Og som min mor kan fortelle, så får kusmapasienter gjerne en ekstra hake. I Nord-Norge har kusma også blitt kalt kinntaska.