Gå til innhold

Pjekkert og jakke. Og pea-coat.

pjekkert pea coatDet er vinter og på tide å finne frem pjekkerten. En pjekkert er en kort, dobbeltknappet ulljakke med brede slag og vertikale stikklommer, alstå uten knapper eller glidelås. I utgangspunktet var den en jakke laget for marinen og hadde gjerne knapper med ankere på, men de fleste pjekkerter – min egen inkludert – er vanlige butikkjakker. I Norge kaller vi gjerne også pjekkert for losjakke (noen diskuterer om losjakker er kortere enn pjekkerter, jeg mener det).

Pjekkert er et fint ord, og kommer fra det nedertyske piejäcker (også funnet i varianter som pijjekker, pijjecker, pijjjakker og forskjellige sammensetninger av disse). Den første delen pie (pij, pee) beskriver tøyet jakken var laget av: et tykt grovt ullstoff. Pij skal visstnok også bli brukt om tøyet i munkehabitten.

Jakker(t)/jäcker/jekker (og ymse andre variasjoner) er selvsagt det samme som jakke. Jakke kommer fra fransk jacquet som er en diminutivsform for jaque. Ingen vet helt hvor det franske ordet kommer fra, noen har foreslått at det kommer fra navnet Jacques, fordi bøndene (jacquesene) bar denne typen klær, i motsetning til frakker Sannhetsgehalten i dette er jeg dog ganske så usikker på. Men til oss har det i alle fall blitt til jakke.

På engelsk heter pjekkert pea-coat. Fantasifulle mennesker har ment at det heter pea-coat fordi de som brukte dem – sjømenn altså – brukte dem når de var ute og seilte i pea-soup conditions, altså tåke tjukk som ertesuppe. Godt påfunn, men feil. Pjekkerten blir også kalt pilot jacket. Piloten det er snakk om er altså styrmannen på båten. På svensk heter det skapparskavaj, og vi har som sagt losjakke som et alternativt ord på norsk.

Sulamitt

Ordet: Sulamitt I dag bruker vi oftest ordet sulamitt i uttrykk som hele sulamitten og mener alle eller alt sammen.

Nylig tok koret mitt oppigjen en sang vi har sunget før, Brorson sin salme «Hvad est du dog skjøn», med melodi av Grieg, hvor det første verset er slik:
Hvad est du dog skjøn, ja skjøn,
Ja skjøn Du allerlifligste Guds Søn!
Du, min Sulamith, Sulamith. Ja mit,
Ja mit, alt, hvad jeg har er også dit.

Sist vi sang den gikk diskusjonen, hva var en sulamitt? For i denne betydningen kunne det slett ikke være alle sammen. Og det kunne heller ikke være en person fra Sula på Sunnmøre, som sunnmøringen vår foreslo, selv om de gjerne kaller seg sulamitter for alt jeg vet.

Etter det fulgte det det – som språknerd – som er den festligste emailvekslingen vi har hatt i koret, til slutt kom vi frem til en konklusjon. Ordet kommer fra en eldre oversettelse av Salomos høysang som lyder slik:

Vend om, vend om, Sulammit! Vend om, vend om, så vi får se på dig! – Hvad vil I se på Sulammit? – En dans som i Mahana’im!

I dagens oversettelse lyder det slik:

Snu deg, snu deg, du pike fra Sjulam,
snu deg, snu deg, så vi får se deg!»
«Hvorfor vil dere se på piken fra Sjulam
når hun svinger seg i de dansendes rekker?»

Salomos høysang er en poetisk dialog mellom en kvinne og elskeren hennes. I tradisjonen er elskeren Salomo (derav navnet Salomos høysang), og kvinnen er hun som i dagens oversettelse kalles «piken fra Sjulam», og som i den gamle versjonen ble kalt Sulammit.

I den kristne tradisjonen ble denne sangen tolket allegorisk (selvsagt), så elskeren var Kristus, og piken fra Sjulam var et bilde på hele det kristne folket, og på den måten ble sulamitt betegnelse på «alle».

Og «Hvad est du dog skjøn» blir å høre i St. Paul kirke 13. september. Gratis inngang blir det òg.

Kimsing og ravasje på Paradise Hotel

Her om dagen leste jeg om en ung dame som ikke fikk en jobb hun hadde søkt på fordi hun hadde tvitret at hun så på Paradise Hotel. Så jeg får håpe at sjefen min ikke leser dette, fordi jeg har også sett på Paradise Hotel. Om i likhet med Sylfest Lomheim, så gjør jeg det selvsagt mest for språkets skyld, og rare språklige formuleringer kommer i fleng, som Hun er litt jordnær lissom, mens jeg er mer sånn -down to earth har allerede gått seiersgang på facebook. Men ikke nok med det, jeg har en gang lært et nytt ord fra deltakerne på hotellet, og det skal man ikke kimse av.

Apropos, kimse betyr egentlig å kaste med nakken. Det er er beslektet med keiv (som i keivhendt), keitet og kink (sånn som du får i nakken og du må gå rundt keivhodet i en dag eller to), og kommer fra et germansk rot *ki.

Men tilbake til hva Paradise Hotel har lært med, nemlig ordet ravasje. Jeg må innrømme at det kommer fra den danske utgaven som ble sendt for en stund siden, men det er jo litt flaut å se programmet, så.. Men uansett, Paradise Hotel Danmark kom over skjermen og en blond pike fortalte at hun håpte å skape litt ravasje blant deltakerne. Litt hvavasje? Jeg skammet meg litt over å måtte ty til ordbøkene over språket til et menneske som var med i Paradise Hotel. Ja, jeg er en snobb. Ordet fins i Norsk riksmålsordbok, men det ser ut som det er lite brukt i norsk, både på nettet og i avisene. I dansk ser det ut som det er et marginalt mer brukt ord. Opprinnelig er ordet fransk; ravageødeleggelse, herjing.

At noen ønsker å skape rabalder på Paradise Hotell er vel ingen overraskelse, etter nøye studier av programmet (opptil flere minutter, hvorav 80% var fylt av ubehag og følelse av å være pinlig berørt på andres vegne), men hvilke offer gjør man ikke for uventete perler av lærdom?

Ansiennietet

Her om dagen satt jeg og skrev epost til mine håndlangere (altså kollokvieveilederne på norskkurset), og skulle skille mellom hvem av dem som hadde arbeidet for meg lengst – altså den som hadde lengst annsen anssenn annsenn annnnsssssnnnnitet … Og for første gang på ganske lenge var jeg i villrede om hvordan man egentlig staver det derre ordet som betyr tiden man har vært ansatt i en stilling eller embete.

Så til ordbøkene: Enkel eller dobbel n?, hvor mange s-er? og hva gjør den i-en der?

For ordens skyld det staves ansiennitet – og jeg vet at jeg ikke uttaler den i-en – gjør du?

Det hele ble mye klarere da jeg så den danske stavemåten, nemlig anciennitet – her kunne jeg tydeligere se det franske ancien – «gammel» – som ordet er avledet av. Mens de på dansk har beholdt den opprinnelige c-en, slik de pleier, har den blitt byttet ut med en s-på norsk. Det er ikke så ofte foretrekker dansk stavemåte, men i dette tilfellet kunne jeg nesten like det.

Skrø

Ordet: Skrø Å skrø betyr å harke eller hoste med eller opp slim, som substantiv kan det også være selve det opphostete slimet.

De aller fleste av de nye – eller gamle – ordene jeg finner, finner jeg helt tilfeldig mens jeg leiter etter noe annet. Så også med ordet skrø. Jeg syntes det var et praktisk ord, men da jeg prøvde å lansere det i vanlig dagligtale blant mine venner og kollegaer var det mange som sa ”æsj, så ekkelt”. Men jeg holder på at det er praktisk. Tørrhoste er jo et ord som allerede er i allmenn bruk, men hva er det motsatte? Våthoste? Nei, skrø! Og det er jo praktisk når man skal forklare legen sin hvordan man lå og hostet skrødde hele natten.

Ordet finnes både som verb – å skrø, skrør, skrødde, har skrødd
Og som substantiv: en skrø

Skrø er et dialektbasert ord og finnes i ulike varianter som å skry(d)a eller skrø(d)a (jeg er litt usikker på om den d-en faktisk blir uttalt, eller om den bare er en av de reint dekorative d-ene vi har på norsk).

Antakelig kommer ordet fra skrona eller skrøne (alt etter hvilken dialekt man snakker), fra en germansk opphavsord nemlig *skru – som betyr å gi en hes lyd, fra *skru har vi osgå fått ordet skråle. (Den lille stjernen ved *skru forteller oss at ordet ikke finnes nedskrevet noen steder, men etymologer tror at det må ha eksistert).

Men jeg har fått hostesaft, så jeg skrør ikke.

Melisme, melis og melittaposer

I dag er Ordbloggen full av falske etymologier, altså ord som ikke kommer av det jeg tror/synes de burde komme av, men jeg synes det var en sånn fin tankerekke at jeg måtte dele den. Og det hele begynte med ordet melisme.

Melisme: melodisk utsmykning, å synge mange toner på én stavelse

På allehelgenssøndag fremførte Collegium musicum Bachs h-mollmesse (selv om den går mer i dur enn moll), og jeg var selvsagt og hørte på. Jeg hadde kjøpt billettene av en kollega, og hadde selvsagt spurt ham på forhånd om hva han synes om syngingen. Det vanskeligste var melismene, sa han. Og en melisme er da altså når man synger mange toner, men holder den samme vokalen; a-a-a-a-a-a-amen! Dette var populært i barokken, og det er også populært i popmusikken i dag. Whitney Huston bruker mye melismernår hun synger, for eksampel på I will always love you, hvor det vel kan sies å være vokalonani mer enn melismer.

Mens jeg satt der i Korskirken og hørte på Bachs eminente melismer satt jeg og funderte på hvor ordet melisme kommer fra. Egentlig kommer ordet fra en variant av det greske ordet melos – melisma , sang, melodi.

Men det var ikke det jeg (husker jeg) lærte da jeg gikk på skolen, der lærte vi nemlig at melisme het melisme fordi det var så søtt, akkurat som melis.

Men hvor kommer ordet melis fra? Egentlig heter melis flormelis, eller for å være helt nøyaktig flourmelis, etter hvordan det var malt, nemlig på en flo(u)rmølle, en mølle som maler meget fint. På engelsk har de jo ordet flour for mel – og det er samme ordet som i flormelis. Flo(u)r er også beslektet med flower/fleur blomst i betydningen det beste eller det fineste. På engelsk kan man jo skille mellom flour og meal – finmalt og grovmalt mel.

Melisen derimot, hvor kommer det ordet fra? Min tanke, der jeg satt og hørte på de søte melismene i kirken var om det var i slekt med det som på gresk heter meli – honning. Og honning kommer fra søte små dyr som heter melissa – bier. Det hørtes jo fint ut. Honning er søtt og melis er søtt. Men den gang ei. Melis kommer fra fransk sucre mélis som betyr sukker fra Malta, eller Melita som øyen het på latin. Hvor og når T blir til S er jeg litt usikker på, men eksempel på at T blir til S eller omvendt finnes. Blant annet på gresk. For å ta et ikke tilfeldig ord vi nettopp har snakket om – melissa – bie som det het(er) på gresk het melitta, med dobbel t, på attisk gresk – altså den dialekten av gresk de snakket på Attika hvor Athen ligger sånn omtrent 400 f.Kr. Og det kom egentlig fra hettitisk hvor det het melita, så her spretter s og t frem og tilbake

Og dette melitta har noen ganger undret meg. Hva er sammenhengen mellom bier og melittaposer, altså de der posene man putter kaffen i når man lager kaffe på kaffetrakteren. Kaffe er jo ikke spesielt søtt, så der var det ingen sammenheng. Eller er det fordi biene samler honning i type pose som melittaposene likner på? Nei, ikke det heller. Melittaposene er nemlig oppkalt etter hun som oppfant dem; Melitta Bentz! Jeg må innrømme at jeg ikke har hørt varianten Melitta som et navn før dette, men Melissa er et populært navn i USA, og et søtt navn er det jo også.

Så, endelig har jeg lært hvorfor det heter melittaposer, og at det ikke er i slekt med verken melis eller melismer.

Polterabend (og poltergeist)

Ordet: Polterabend er mer eller mindre det samme som vårt utdrikningslag, det spørs hvor du treffer på ordet.

Tømmermenn i Vegas

Bilde fra scope.dk

Fornylig var jeg i København og der så jeg reklame for en ny film som på dansk hadde fått tittelen Tømmermænd i Vegas, og med undertittelen «Verdens villeste polterabend«. At polterabend var et utdrikningslag var ikke så vanskelig å forstå, plakaten tatt i betrakning, men hvor kom ordet fra?

Abend er lett, det er det samme som vårt aften, men polter? Polter- kommer fra det tyske poltern som betyr å bråke. Altså en bråkekveld. Riktignok har utdrikningslag en tendens til å larme, men det er ikke derfor. Ordet polterabend kommer fra tysk, hvor det henviser til en tradisjon om at brudeparet skal knuse porselen eller steintøy for at det skal bringe lykke i ekteskapet. Ikke spør meg hvordan de har kommet på den ideen, for det har jeg ikke funnet ut ennå. I Tyskland holder man ennå tradisjonell Polterabend, som er mer formelt og offisielt enn vårt utdrikningslag, i følge en av mine tyske venner (fra Hamburg): Det er noe brudeparet inviterer til sammen, og det er også vanlig å invitere foreldrene. Og så knuser man tallerkener for å skape litt Poltern. I Østerrike, Sveits og Danmark er Polterabend derimot likt vårt eget utdrikningslag. I alle fall om jeg skal dømme etter de unge pikene og mennene jeg traff på på by’n iført rosa ballerinaskjørt eller matchende oransje strømpebukser.

Polter- er selvsagt det samme polter- som vi har i poltergeist; Et sånt bråkete spøkelse som flytter eller kaster rundt på ting. Geist betyr ånd. Bråkespøkelse altså – eller bankeånd som det faktisk heter på norsk.

Jeg minner forøvrig om at dersom noen av dere (mot formodning) noensinne skal arrangere utdrikningslag for meg, vil jeg ha et hoppeslott. Bare så det er klart.

Rund baut

Ordet: Rund baut er en måte å si over det hele eller overalt.

rund baut<

I lunsjen i dag satt en av mine kollegaer og jeg og stusset over denne overskriften i Dagens Næringsliv (artikkel). Vi var skjønt enige om at «rund baut» hadde vi aldri hørt før. Jeg tenkte mest på Obelix og bautasteiner. En av de andre kollegaene, som akkurat stakk hodet inn da, fikk slengt den rosa avisen i ansiktet med spørsmålet om hun hadde hørt om uttrykket rund baut før. Ja, selvsagt hadde hun det. hun så på oss. Det betyr rundtom, overalt. Som den filologen jeg er løp jeg straks til referanseverkene.

I Norsk Ordbok står det oppført med gjøre rund baut fare over det hele. Og på det kjente akademiske oppslagsverket google får jeg ca 4600 treff på rund baut, men bare ett treff på gjøre rund baut.

I Norske aviskorpus (som er et ganske fint sted å titte på ord) er det bare 20 treff på rund baut, og det ser mest ut som om det brukes synonymt med overalt. Det som er litt morsomt er at det hovedsakelig er et uttrykk som brukes i hovedstadsavisene: Aftenposten og Dagbladet har brukt det fem ganger hver, og Dagsavisen og VG tre ganger hver, utover det var det bare enkelttilfeller. Kanskje er det et uttrykk som er vanligere på Østlandet? Eller kanskje det er samme journalist som flytter fra avis til avis, og som nå har havnet i Dagens Næringsliv? Dessverre kan jeg ikke få denne informasjonen ut av Norsk aviskorpus.

At rund baut er beslektet med round about skal vel ikke så mye fantasi (eventuelt filologisk kompetanse) for å se, men når, hvordan og hvorfor aner jeg ikke.

Heretter forventer jeg i alle fall å treffe på uttrykket rund baut.

Blakey og skobesparere

Ordet: Blakey eller skobesparer som det heter på norsk.

Skobesparere var en slags metallknotter som man satte under lærsålene på sko for å spare sålen for slitasje. De gamle lærsålene var ikke så slitesterke som de moderne, og sko var dyrt. Jeg antar at skobesparerne hadde sine ulemper også; klumper av jern under skoen gjør det nok vanskeligere å holde både varmen og balansen på vinterføre, for ikke å snakke om at de gjør det umulig å liste seg! I Norge produserte Mustad skobesparere. (Og på Wikipedia lærer jeg at de nå er verdens største produsent av fiskekroker, man lærer noe nytt hver dag.)

mustad skobesparere

Det nye ordet jeg lærte her om dagen var Blakey – som er et av de engelske ordene for skobesparer. Ordet dukket opp i den BBC-serien Life on Mars. Life on Mars handler om en politimann fra 2006 som plutselig befinner seg i 1973, og i en av episodene dukker det plutselig opp en Blakey. Med stor B.

Blakey er egentlig navnet på bedriften som laget skobesparene, og så ble det etterhvert betegnelsen på tingen de laget. Dette er ikke helt uvanlig i engelsk, hoover (støvsuge), jacuzzi (boblebad), xerox (kopiere) og kleenex (papirlommetørkle) er andre eksempel som har fått navn etter produsenten eller oppfinneren. Vi sier at de er eponym – de har fått navn av en annen ting, i dette tilfellet bedrift. Eponym kommer fra gresk epi- betyr på eller over (som i epidemi) og -onym navn (som i deonym)

Skobesparere må ha vært populært på De britiske øyer, for ved siden av Blakey så har britene flere ord for skobesparer, for eksempel sparable eller seg fra «segment», eller du kan kalle det en brad, som antakelig er det samme som det norske ordet brodd, sånne som vi også kan har under skoene – men da helst med piggene ned.

Isenkram

Ordet: Isenkram er enkelt sagt jernvare.

Isen er det samme som det tyske eisen, som betyr jern.

Kram er et litt mer komplisert ord. Kram er antakelig kommet inn i norsk (svensk og dansk) fra mellomhøytysk kram, som betyr teltdekke eller utspent duk. Og hva er det man dekker med en utspent teltduk? Jo, relativt billige varer på et marked. Dermed har betydningen flyttet seg fra selve dekket til tingen dekker – nemlig krammet. På nederlandsk har de den dag i dag ordet kraam i betydningen en markedsbod. Og i Norge finnes det ennå en del butikker med som kaller seg Krambua.

Ved siden av isemkram har vi også ordet krimskrams i betydningen skrap, juggel, dusinvare. Dette beskriver vel det man kan kjøpe i kramsboder. Og en som selger krams er en kremmer.

Isenkram ser ut til å være et av de ordene folk lurer på hva betyr. I alle fall når jeg titter på søkestatistikken min, så derfor tenkte jeg at de endelig skulle få svar på hva isenkram var. For mitt vedkommende husker jeg ordet av en spesiell grunn. Da min mor og jeg en gang på slutten av nitti-tallet leste Ringenes herre, i norsk språkdrakt, var vi blant annet i Jarnagard. Men da vi mange år seinere så filmene på kino kom de jo til Isengard. Hvorpå min mor utbryter høyt; Åja, selvsagt, Isengard – isenkram- Jarnagard. Det er jo opplagt! Nemlig.

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.