Ordet: Rund baut er en måte å si over det hele eller overalt.
<
I lunsjen i dag satt en av mine kollegaer og jeg og stusset over denne overskriften i Dagens Næringsliv (artikkel). Vi var skjønt enige om at “rund baut” hadde vi aldri hørt før. Jeg tenkte mest på Obelix og bautasteiner. En av de andre kollegaene, som akkurat stakk hodet inn da, fikk slengt den rosa avisen i ansiktet med spørsmålet om hun hadde hørt om uttrykket rund baut før. Ja, selvsagt hadde hun det. hun så på oss. Det betyr rundtom, overalt. Som den filologen jeg er løp jeg straks til referanseverkene.
I Norsk Ordbok står det oppført med gjøre rund baut fare over det hele. Og på det kjente akademiske oppslagsverket google får jeg ca 4600 treff på rund baut, men bare ett treff på gjøre rund baut.
I Norske aviskorpus (som er et ganske fint sted å titte på ord) er det bare 20 treff på rund baut, og det ser mest ut som om det brukes synonymt med overalt. Det som er litt morsomt er at det hovedsakelig er et uttrykk som brukes i hovedstadsavisene: Aftenposten og Dagbladet har brukt det fem ganger hver, og Dagsavisen og VG tre ganger hver, utover det var det bare enkelttilfeller. Kanskje er det et uttrykk som er vanligere på Østlandet? Eller kanskje det er samme journalist som flytter fra avis til avis, og som nå har havnet i Dagens Næringsliv? Dessverre kan jeg ikke få denne informasjonen ut av Norsk aviskorpus.
At rund baut er beslektet med round about skal vel ikke så mye fantasi (eventuelt filologisk kompetanse) for å se, men når, hvordan og hvorfor aner jeg ikke.
Heretter forventer jeg i alle fall å treffe på uttrykket rund baut.
Ordet: Blakey eller skobesparer som det heter på norsk.
Skobesparere var en slags metallknotter som man satte under lærsålene på sko for å spare sålen for slitasje. De gamle lærsålene var ikke så slitesterke som de moderne, og sko var dyrt. Jeg antar at skobesparerne hadde sine ulemper også; klumper av jern under skoen gjør det nok vanskeligere å holde både varmen og balansen på vinterføre, for ikke å snakke om at de gjør det umulig å liste seg! I Norge produserte Mustad skobesparere. (Og på Wikipedia lærer jeg at de nå er verdens største produsent av fiskekroker, man lærer noe nytt hver dag.)
Det nye ordet jeg lærte her om dagen var Blakey – som er et av de engelske ordene for skobesparer. Ordet dukket opp i den BBC-serien Life on Mars. Life on Mars handler om en politimann fra 2006 som plutselig befinner seg i 1973, og i en av episodene dukker det plutselig opp en Blakey. Med stor B.
Blakey er egentlig navnet på bedriften som laget skobesparene, og så ble det etterhvert betegnelsen på tingen de laget. Dette er ikke helt uvanlig i engelsk, hoover (støvsuge), jacuzzi (boblebad), xerox (kopiere) og kleenex (papirlommetørkle) er andre eksempel som har fått navn etter produsenten eller oppfinneren. Vi sier at de er eponym – de har fått navn av en annen ting, i dette tilfellet bedrift. Eponym kommer fra gresk epi- betyr på eller over (som i epidemi) og -onym – navn (som i deonym)
Skobesparere må ha vært populært på De britiske øyer, for ved siden av Blakey så har britene flere ord for skobesparer, for eksempel sparable eller seg fra “segment”, eller du kan kalle det en brad, som antakelig er det samme som det norske ordet brodd, sånne som vi også kan har under skoene – men da helst med piggene ned.
Ordet: Isenkram er enkelt sagt jernvare.
Isen er det samme som det tyske eisen, som betyr jern.
Kram er et litt mer komplisert ord. Kram er antakelig kommet inn i norsk (svensk og dansk) fra mellomhøytysk kram, som betyr teltdekke eller utspent duk. Og hva er det man dekker med en utspent teltduk? Jo, relativt billige varer på et marked. Dermed har betydningen flyttet seg fra selve dekket til tingen dekker – nemlig krammet. På nederlandsk har de den dag i dag ordet kraam i betydningen en markedsbod. Og i Norge finnes det ennå en del butikker med som kaller seg Krambua.
Ved siden av isemkram har vi også ordet krimskrams i betydningen skrap, juggel, dusinvare. Dette beskriver vel det man kan kjøpe i kramsboder. Og en som selger krams er en kremmer.
Isenkram ser ut til å være et av de ordene folk lurer på hva betyr. I alle fall når jeg titter på søkestatistikken min, så derfor tenkte jeg at de endelig skulle få svar på hva isenkram var. For mitt vedkommende husker jeg ordet av en spesiell grunn. Da min mor og jeg en gang på slutten av nitti-tallet leste Ringenes herre, i norsk språkdrakt, var vi blant annet i Jarnagard. Men da vi mange år seinere så filmene på kino kom de jo til Isengard. Hvorpå min mor utbryter høyt; Åja, selvsagt, Isengard – isenkram- Jarnagard. Det er jo opplagt! Nemlig.
Ordet: Nerk er et ord som betyr kraft, styrke, energi; kveik og tiltak.
Språkrådet foreslår i siste utgave av Statsspråk nerk som avløserord for guts. (Riktignok sammen med en del andre, men det lar vi ligge.) Og ja, nerk synes å være et ord som dekker det vi – i alle fall jeg – legger i ordet guts. Men selve ordet nerk – nei, det hadde jeg aldri hørt før, så da var det bare å ty til ordbøkene.
Nerk er å finne i Nynorskordboka og i Nynorsk etymologisk ordbok. Nynorskordboka vet ikke helt hvor nerk kommer fra. Torp i etymologiordboken forsøker å knytte det sammen med nurk i betydningen ”liten, tetvoksen, men noget forknyttet person” og foreslår at det også er i slekt med snerken – ja den på kakaoen – som betyr egentlig sammentrukken
På en side er nerk et dekkende ord for guts, men på den andre siden er jeg usikker. Vil folk forstå hva som menes når man sier nerk? Er det egentlig et godt avløserord?
Dersom ordet nerk brukes i dialekten din, vil jeg jo oppfordre deg til å straks bruke dette strålende ordet. Etymologiordboken sier at ordet finnes, eller fantes i på begynnelsen av 1900-tallet, i Telemark, Setesdal, Raabyggelag (som jeg ikke aner hvor er – på Østlandet et sted?), Ryfylke, Hardanger, Sunnhordland, Sogn og Gudbrandsdalen, samt i variantene nørk i Nordhordland og nurk på Voss.
Men Torps ordbok er trykket i 1919, og ordet ser ut til å være i liten bruk i dag. Da jeg søkte det opp fantes det bare ved et høve i Dag og Tid
Men selv om ordet finnes betyr det ikke nødvendigvis at folk forstår hva det det betyr. Og det er vel det som blir problemet i tilfellet med dette ordet. Hva vil folk forstå dersom jeg sier eller skriver nerk? Kanskje tenker du på NRK som, jeg og andre med meg, spøkefullt omtaler som /nerk/? Og så har vi det nesten likelydende ordet nurk som er et mer utbredt ord. Spørsmålet er dersom jeg meddeler at jeg er full av nerk, vil folk da forstå det som at jeg har sett for mye på fjernsyn? Eller at jeg er omgitt at spebarn? Eller vil det skje det som skjedde da jeg la det ut på statusen min på Tryneboken – noen googlet ordet og fant Urbandictionary.com sin definisjon av nerk; Unpleasant person, derived from the British sitcom of the 1970s “Porridge”.
Avløserord – altså norske ord for utenlandske – skal være selvforklarende, de skal være mulig å forstå hva de beskriver, minnepinne er et eksempel på et ord jeg liker godt. Men nerk er ikke selvforklarende for de av oss som ikke har det i dialekten og ordforrådet vårt. På den ene siden ser det ut til å være overlappende i mening, i alle fall om vi skal tro på ordbøkene, siden det eller er få belegg for det som jeg kan finne. Og det er et norsk ord, så da må det jo være bra? Men dersom ingen forstår det er det da bra?
Ordet: Kå; å kå er et dialektord som betyr å snu, spre eller vende høy. Jeg har vært med på det en gang eller to i mine yngre dager – før traktoreggene gjorde sitt inntog på norske marker.
Kå kommer fra det gammelnorske ká, som betyr å uroe, men jeg antar ordet kå ikke er spesielt vanlig, og kommer til å være enda mindre i bruk i fremtiden. Med mindre vi begynner med gammeldags slått igjen da.
Hvor: Min mor tekstet meg her om dagen med spørsmålet “Du som har så mange ordbøker, hva betyr å kå?”. Min mor satt nemlig og så på Store Studio, hvor ordet hadde dukket opp i forbindelse med en samtale om Scrabble. Og det er jo sannsynlig, kå er et perfekt kryssordord (og Scrabbleord da), av typen “ingen vet helt hva det betyr, men det er nok et ord, for det passer her”.
Deretter begynte den samme moren å filosoferen over en fyr som de kalte K’en som hadde vært med under slåtten i hennes barndom – eller var det Kåen han het? Dette er noe vi får finne ut i neste familieferie.
Men jeg kan kå! Jeg har faktisk kådd flere (i alle fall) to somre.
Ordet: Ørespyttkjertelbetennelse, eller smittsom ørespyttkjertelbetennelse er vel mer kjent som kusma. Altså den barnesykdommen som gjør at man hovner opp i kjakene (hvorpå din mor får latterkrampe ved synet av deg. Bitter? Jeg?).
Kusma skyldes kusmaviruset som gir betennelse i spyttkjertlene, oftest de som ligger ved ørene – altså ørespyttkjertlene – ergo ørespyttkjertelbetennelse.
Det eneste stedet jeg har sett dette fantastiske ordet er i medisin-, ordontologi- og ernærings-studentene i Bergen sin medisinske nomenklaturlære-eksamen som jeg er så heldig å få lov til å sensurere hver høst. Og det har opptrått alle de årene jeg har sensurert; i oversettelsen fra norsk til latin eller vice versa.
Smittsom ørespyttkjertelbetennelse – parotitis epidemica.
Det ryktes at man i legekretser også omtaler det som parotitt.
Noen av studentene er også ganske hjelpsomme og forteller meg at epidemica kommer fra gresk og betyr “over folket”, og det har de helt rett i epi betyr over og demica er adjektivsformen av demos, folk. Og det er samme ordet som vi har i epidemi. Parotitis er sammensatt av de greske ordene for para – ved (siden av) og ous – øre. Endelsen -itis viser at det er en betennelse. Legelatin er praktisk sånn.
Ordet kusma er også ganske morsomt, for det finnes visstnok bare på norsk. På svensk heter kusma påssjuka og på dansk fåresyge. Kusma er i slekt med det nederlandske ordet kossem, som er den ekstra hudfolden noen dyr har under haken (som jeg ikke aner hva er på norsk men som heter dröglapp på svensk og dewlap på engelsk), og er ellers i slekt med germanske ord for dobbelthake. Og som min mor kan fortelle, så får kusmapasienter gjerne en ekstra hake. I Nord-Norge har kusma også blitt kalt kinntaska.
Ordet: Geoglyff er en tegning eller et design tegnet på bakken, og over viss størrelse. Man kan lage geoglyffer ved å legger steiner i mønstre – som er en positiv geoglyff, eller ved å skrape i overflaten, ta bort vegetasjon og lignende, og lage en negativ geoglyff.
Ordet geoglyff er en sammensetning av to greske ord, nemlig geo- og glyff. Geo- er det samme som vi har i geografi og geologi, og betyr enkelt og greit “jord”. Glyff er den samme “glyff” som vi har i hieroglyff. Glyfo betyr “å skrive” eller “å risse inn”. Dermed betyr geoglyff “noe som er risset inn i jorden”. Hiero- i hieroglyff betyr hellig, så hieroglyffer betyr egentlig “hellig skrift”. At det har så har gått over til å bety uleselig skrift, er jeg mer usikker på; kanskje begge deler er like uforståelige?
Ordet geoglyff kom jeg sist over i den nye Indiana Jones-filmen når Indiana snakket om Nazca-linjene, noen av de mest kjente geoglyffene i verden, noe de faktisk er.
Her i Norden har vi også geoglyffer, som vi kaller Trojaborger. Dette er som er steinsatte labyrinter -altså positive geoglyffer – antakelig bronse- eller jernalder. Navnet Trojaborg kommer fra byen Troja, som i følge sagnene skulle være bygget på en svært labyrintisk måte.
De geoglyffene jeg har nevnt hittil er alle gamle, ofte forhistoriske, og det knytter seg utallige myter til dem. Siden man sjelden er i stand til å se de store geoglyffene fra bakkeplan, så er det mange som mener at det er et tegn til gudene, eller vesen fra det ytre rom. Men det finnes også moderne geoglyffer, som Spiral Jetty i Utah, som er en innstallasjon av skulptøren Robert Smithson.
Dersom man strekker litt definisjonen litt kan man også definere kornsirkler som geoglyffer, selv om de ikke er like tidsbestandige som andre geoglyffer, men kornsirkler beveger seg jo mellom det å være myte og kunst – alt etter hvem man spør. Jeg har alltid lurt litt på hva bøndene sier, når de våkner til en nedtråkket åker.
Ordet: Punkthus er en boligblokk hvor heis og trappehus er samlet i husets kjerne (punktet?), og det er leiligheter på alle sidene. På denne måten får huset ingen tydelig fasade, så det er kanskje god sosialistisk byggeskikk? Punkthus er i alle fall en relativt ny arkitektonisk oppfinnelse, antakelig fra 20- eller 30-tallet. Oppfinnelig var de fire-seks etasjer høye, men i dag bygges – selvsagt – enda høyere. I dag bygger man gjerne punkthus i allerede utbygde boligstrøk.
Jeg har ikke funnet ut nøyaktig hvor og når punkthusene ble bygget for første gang, men met er trolig en nord-europeisk oppfinnelse. Ordet finnes på tysk som Punkthaus, på svensk som punkthus. Den engelske tekniske termen “point house” eksisterer, men er lite kjent.
Hvor: Jeg hadde ikke hørt om punkthus før jeg flyttet for noen uker siden, men nå har jeg hørt det mange, mange ganger. Når jeg beskriver hvor jeg bor til noen som er over 50 nikker de og sier: “Å ja, punkthusene, ja!” Når jeg forklarer det til noen under 50 synes “Åja, melkekartongblokkene!” å være et vanligere svar.
Men nå vet dere det. Jeg bor i et punkthus. På eh, den siden som vender mot Løvstakken.
Ordet: Mondegreen er en misoppfattelse av en tekstfrase som i seg selv skaper en ny -gjerne bedre og morsommere – mening. Det brukes i all hovedsak om feilhørte sangtekster.
For eksempel trodde jeg i mange år at The Beatles prekte naturismens sak, da de Living is easy without clothes. Og jeg er ikke den eneste som har problemer med den teksten. Nettstedet Am I right har lister hvor folk kan komme med mondegreen’er – for eksempel fra Strawberry Fields Forever. The Beatles er for øvrig bandet med flest misoppfattete tekster.
Mondegreen’er finnes på norsk også, Her kommer dine armer små er vel en klassiker, selv om det i de nye utgavene av Norsk Salmebok heter Her kommer, Jesus, dine små. Hvilken hensikt denne revisjonen har, utover å utarme norske barns ordforråd, og bryte opp melodien i sangen, er noe jeg ikke har forstått. Spesielt siden de bare har revidert de første par versene. Dem om det.
Opprinnelse: Ordet mondegreen er skapt av den amerikanske forfatteren Sylvia Wright i en artikkel i 1954, hun beskriver hvordan hun misoppfattet de siste linjene i en ballande fra 1700-tallet;
They hae slain the Earl Amurray, [sic]
And Lady Mondegreen.
Originalen har “And laid him on the green.” i den siste linjen. Wright sier at hun heretter skal kalle dette Mondegreen’er, siden ingen har funnet på et ord for dem.
Grunnen til at jeg har kommet over dette ordet er at den amerikanske ordboken Merriam-Webster inkluderer dette ordet blant de over hundre nyoppføringene i ordboken i år.
En avart av mondegreen’er er når en sangtekst på et språk blir oppfattet som noe helt annet på et annet språk. Wikipedia oppgir det japanske ordet Soramimi for dette fenomenet. Og legger du video (eller i alle fall bevegelige bilder) til disse misoppfattete tekstene på et fremmed språk har du animutation, som for eksempel Hatten är din.
Ordet: Pensjonatarmer
Betydning: Når du strekker deg over den eller de som sitter ved siden av deg ved bordet, for å ta noe du vil ha har du pensjonatarmer. Det som er høflig i dannet selskap er selvsagt å be pent om at naboen sender deg smøret, eller nå hva det var du ville ha.
Hvor: Dette er et ord vi stadig vekk bruker i familien min. Når hele familien min (alle sju) samles ved store høytider og sånn kommer alltid vi velutstyrt med pensjonatarmer. Jada, det er høfligere å be noen sende laksen, men det er jo mye lettere å strekke seg over sin kusine å hente laksen selv, alle kan jo se at hun er opptatt med å smøre skiven sin.
Pensjonatarmer står faktisk oppført i Norsk ordbok:
( spøkef.) lange armer: takk, jeg rekker smøret selv, jeg har pensjonatarmer
Nordmenn liker jo ikke å trenge seg på andre mennesker ved å be dem sende melken, det er mye bedre å la dem holde på med sitt og strekke ut armen og gripe fatt i smøret selv. I følge ubekreftete rykter (ovenfor omtalte kusine) har man på engelsk uttrykket Norwegian grip eller Norwegian hands som betyr det samme som pensjonatarmer. Noen som vet noe om dette?
